Hva skjedde i Norge 19. til 29. februar 1700 ?

Ingenting. Heller ikke i Danmark skjedde det noe disse 11 dagene. Årsaken var overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen i kongeriket Danmark-Norge.

Den julianske kalenderen, som ble innført av Julius Cæsar i år 46 f. kr., avvek med årene betydelig fra solåret. Pave Gregorius XIII var pave fra 1572 til 1585, & han innførte den nye kalenderen i Romerkirka ved å la torsdag 4. oktober 1582 bli etterfulgt av fredag 15. oktober. Egentlig var det altfor få dager som ble tatt vekk. Den julianske kalenderen var hele 12,7 dager ute av kurs.

I Norge & Danmark ble den gregorianske kalenderen innført først i år 1700 ved at en sløyfet datoene mellom 18. februar & 1. mars. År 1700 var jo skuddår, dermed ble også her 11 dager fjernet.

Tante Hedvigs andre historie

Mitt søskenbarn - tante Hedvig - var født i Bodø i 1915. En gang i sin ungdom ble hun forlovet med en mann fra Finnmark - Olav/Olaf Kristoffersen. Jeg mener at han seilte på hurtigruta.

Foto fra http://www.vrakdykking.com

Mange i familien var fiskere eller sjømenn. Deriblant mannen til tante Magda - som var min tante. Magdas mann het Alf Sundt & var mannskap på hurtigruta. Navnet på båten vet jeg ikke, men den tilhørte Det bergenske dampskipsselskap. Båtene med tre kvite striper på sort skorstein.

Når folk døde utenbygds ble de ofte sendt hjem med hurtigruta. En gang under krigen, mens Alf Sundt seilte på nordgående, var det slik transport. Ikke uvanlig på den tida. Ei kiste sto på dekk, & folk behandlet den avdøde med respekt, de holdt seg litt på avstand. Alf som var mannskap så til at kista fikk stå i fred, men samtidig måtte han se etter hvor kista var på vei. Han gikk forbi den, kastet et raskt blikk på lappen som var festet til et håndtak.

På kista som skulle til Hammerfest kunne han lese navnet til den døde. Det var hans kommende svoger - Olaf Kristoffersen - som lå der. Han var da ikke klar over at mannen var død. Det kom som et sjokk.

På DIS-Norges gravminnedatabase finner jeg en Olaf J. A. Kristoffersen, født 1905 - død 22. november 1940. Om det er tante Hedvigs forlovede vet jeg ikke.

Her er tante Hedvigs første historie.

Nyholmen Skandse

Nyholmen er ei i dag landfast øy ved innløpet til Bodø havn. Siden 1994 har et lite antall entusiaster gjenoppbygget skansen stein for stein. Byggingen har skjedd etter de originale tegningene til ingeniørkaptein Friis, fra 1810. Bakgrunnen for etableringa var Napoleonskrigene & den dansk-norske kongens behov for å beskytte handel & folk mot engelskmennene. Den engelske blokaden forsøkte å stoppe handelen med Russland der nordmenn & pomorer byttet fisk mot korn.

Opprinnelig sto skansen der den står i dag & var i drift fram til 1835. Siden la tidens tann & ei okkupasjonsmakt den i grus.

Gjennom restaureringsarbeidet har entusiastene brukt tusenvis av dugnadstimer & gitt byens røtter tilbake til befolkningen. I dag framstår Nyholms Skandse som en av byens stoltheter. Ole-Henrik Iversen er premierløytnant / kommandant i Nyholmen Skandses Compagnie. Han er også aktivt med i DIS-Salten Slektshistorielag.

Æren for at arbeidet på skansen kom i gang må i første rekke museumskonservator h.v. Ola Sæther ha. I et utall intervjuer & leserbrev i over 20 år talte han for gjenoppbygging, med stor støtte fra journalist h.v. Knut R. Hoff i Nordlandsposten.

Foto er hentet fra hjemmesida til Nyholms Skandse.

PIXresizer

Da jeg begynte med blogg, la jeg ut for store bilder. Når en klikket på dem ble de større enn hele skjermen & uleselig. Svein-Erik Davidsen - webredaktør i DIS-Salten Slektshistorielag tipset meg om at problemet lett kunne løes med et lite hjelpeprogram. Han foreslo PIXresizer.

Når jeg åpner programmet klikker jeg på Load Picture øverst & henter et lagret bilde fra ei mappe. Under bildet ser jeg størrelsen i Image Info. Er det behov for å redusere størrelsen velger jeg ny størrelse i menyen til venstre. Hovedregelen min [etter råd fra Svein-Erik] er max 700 punkter på den lengste siden. Min bruk av illustrasjonen styrer hva jeg gjør fra gang til gang.

Når jeg trykker Save Picture foreslår programmet å lagre bildet i samme mappe med samme navn, pluss størrelsen i parantes: Catalina kopieres til Catalina (504 x 396). Når bildet skal inn i bloggen ser jeg straks forskjell på originalen & det reduserte bildet.

PIXresizer er et gratisprogram du finner bl.a. her & her.

Feit tirsdag

Feittirsdag er siste dag før fasten starter. Det er i dag 24. februar 2009. I morgen er det askeonsdag, 40 dager før påske. I kristen kultur & mange andre religioner skal en ikke spise animalsk mat i fasten. Derfor åt en seg opp dagen før fasten startet.

I mitt barndomshjem var det vanlig å spise feittirsdagsmat på denne tirsdagen. Det uvanlige var å spise kjøtt på en tirsdag. Det forekom ellers ikke i løpet av ei normal uke. Kjøttdagene var søndag & onsdag (gjerne pølser den dagen), rester i form av pytt-i-panne kunne forekomme på lørdag.

På feittirsdag spiste vi kokt, salt kjøtt, med potet, kålrabistappe & flatbrød som vi gjerne dyppet i krafta. Det finnes vel like mange lokale varianter av dette som all annen tradisjonsmat.

I år spiste vi denne maten sist søndag. Ettersom kona er nordmøring ble det ikke helt slik jeg husker det, men godt ble det læll!

Bon apetitt, & husk: Vi har alle godt av å faste litt innimellom. Foto: Viggers.

Fagdag i historie - 26. februar 2009

Historieseksjonen ved Høgskola i Bodø arrangerer torsdag 26. februar en fagdag i historie på høgskolen. Åpent for alle, egne studenter & ansatte samt alle andre historieinteresserte. Foredragene holdes i auditorium 1, & programmet varer fra kl. 09.15 til ca. 15.40.

Hovedtemaet for fagdagen er Nordlands kulturelle mangfold, der flere ulike sider ved den politiske, kulturelle & sosiale utvikling i fylket på 1800-tallet & begynnelsen av 1900-tallet blir tatt opp.

Første innleder er historiker Hanne Vandraas, som nå er omviser/veileder på Stortinget. Hennes foredrag heter: De politiske begivenhetene i 1814 – hva skjedde i Nordland?

Fra nettsidene sakser jeg:

For sent i 1814. Blant foredragsholderne er Hanne Vandraas... (hun)... skal blant annet fortelle om hvorfor ikke nordlendingene nådde fram tidsnok til Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814.
- Dette er jo et kuriøst historisk faktum, & det skal bli interessant å høre hvilken sammenhengende historisk forklaring som Hanne Vandraas gir av forløpet, sier Svein Lundestad.

Dette virket mistenkelig kjent? Har ikke jeg blogget om noe slikt?

Eidsvollmennene fra Nord-Norge - 9. februar
& Nordnorske årstall - 2. februar.

Det er virkelig hyggelig at historikerne på Høgskola følger opp mine bloggtema med fagdag & foredrag, jeg er dere evig takknemlig.

Takk til Nordlandsmuseet for lån av foto fra Kjerringøy handelssted.

Mer googling av Tid & rom

Det googles rett som det er, & folk finner tilfeldigvis fram til denne bloggen. Jeg lærte tidlig at det er et reklamebyrå som heter Tid & rom, fint navn forresten gutter! Nedenfor ser dere i alfabetisk rekkefølge søkeordene som førte til et besøk hos meg:

bergviknes
bjørn mette
dis-salten
eidsvold forsamlingen antall representanter
eidsvoll mennene
eidsvollmennene
facebook
feltkirurg
flyulykke i 1947
Fra barteskjæring til feltkirurgi
hanne vandraas
husmannsliv
hålogatun
kvitbjørn omkomne
lillealmenningen
luggan
mette gunnari
mette marit
nordnorsk navnetradisjon
nrk programbladet
nrk-tid for rom
oline hansen 13 år
ottars reise til england
Per-Olav Broback Rasch
programbladet
ringer i telefonen
rolf b holte (fra finsk googling)
rom & tid blogg
salten skifter
selskapslokale Salten Bodø
skinndød
slektsforum
sorte luggar*
stav kirke
stavkirker
stavkirker i norge
Svein Lundestad
sånn var luggan laga
tidogrom
tid & rom
Tid & Rom Reklamebyrå
tid og rom
tid og rom reklame
to fornavn
urklubben lødingen flyulykke
Viggo Eide
årbøker

To emneord som trakk overraskende mange til bloggen er ordene skinndød & luggan [i flere varianter]. Årsakene her er nok at slike smale begreper har få treff på internett, så desto flere kommer innom meg. Det er få villkattbesøk som tar turen innom de andre rommene mine, de har vel ikke tid . . .

Hei Sture ! - lynkurs i slektsforskning

Jobb er jobb, & hobby er hobby. Likefullt er det ingen hemmelighet i byen at jeg driver med ... gamle dager? Når noen spør får en vel svare. En dag for et par uker siden snakket jeg med Sture i Frantz (et annonsebyrå vi bruker). Da vi var ferdig med sakene som skulle drøftes spurte han om hvordan en startet med slektsforskning på data. Vel, jeg ga han et lynkurs som kanskje tok 10 minutter, håper ikke sjefen blir sur når han eventuelt leser dette.

Her er Stures lynkurs i slektsforskning:
1. Snakk med de eldste i slekta [han hadde bare ei tante igjen] om hva de vet & noter ned. Bruk gjerne mp3-spiller, mobiltelefon eller slikt med opptaksmuligheter. Går samtalen tregt, ta opp teamene:

fødsel/dåp
konfirmasjon
giftemål
dødsfall
julefeiring
ferier
mat

2. Kjøp boka "Våre røtter". Den finnes som medlemstilbud i DIS-Norge her.

3. Søk på Digitalarkivet med de opplysningene du har rundt år 1900.

Sture hadde en slektning han ville lete etter i Gildeskål, ei dame. Vi ble enig om å starte med hennes far som het Elling. Der var vi heldig, det var bare én Elling i FOLKETELLINGA 1900 for Gildeskål. Elling Olsen f. 1869 var gårdbruker & fisker i Høgsetdalen. Hustruens navn var Nicoline Risberg f. 1870. Her finner du han & hele hans familie på telletidspunktet.

Dattera Jenny, f. 1892, var han på jakt etter, så da skiftet vi til ei SKANNA KIRKEBOK: Ministerialbok 1992-1899. Dette er prestens si kirkebok, klokkeren skrev parallelt i klokkerboka. Håndskrifta til presten var flott, heldigvis for det var mange Jenny'er i Gildeskål på den tiden. Mandag 6. juni - andre pinsedag - finner vi dåpen til Jenny Sofie f. 21. januar 1892. Foreldrenes navn stemmer, så da vet vi at det er rett Jenny som er funnet. Se jente nr 12.


Tredje fase var GRAVMINNER i Norge. Vi fant flere Jenny i Gildeskål, men ikke den rette, Hensikten var likevel å vise hvordan gravminner, gjerne med bilde kan nyttes til slektsforskning på en utmerket måte.

En rask smakebit før jeg sendte han ut med ønske om å komme på et av våre medlemsmøter, første torsdag i måneden.

PS: Hvordan viste vi at 6. juni 1892 var en mandag? Det finnes kalendere på internett, sjekk her!

Slektsforum er i god framgang

DIS-Norges forum for etterlysninger & debatt - Slektsforum - er i sterk framgang. Tjenesten ble åpnet i november 2004, & passerte torsdag 19. februar 9.300 registrerte brukere.

Det er mange måneder siden SF ble større enn DIS-Norges medlemstall, noe som tyder på at muligheten for rekruttering av nye medlemmer absolutt er tilstede. Det nylig passerte hundretall er ikke noe rundt tall, men jeg vil benytte anledningen til å spå litt om framtida.

Linjediagrammet nedenfor viser antall nye brukere på Slektsforum pr måned siden januar 2005. Vi ser at tilstrømmingen er lavere i sommermånedene, & størst oppslutning i første & siste kvartal.

Den gule linja - 2008 - viser en markant oppslutning i siste halvdel av fjoråret, spesielt i desember. Min prognose, som bygger på erfaringstall & en realistisk optimisme, forutsetter 1 % økning pr måned i forhold til året før. Da vil vi i juli passere 10.000 brukere (10.124 ved månedens slutt) & 11.000 i desember (11.001 pr nyttårsaften). Det siste tallet er dog mest usikkert, vi kan godt passere 11.000 først i januar 2010, men neppe seinere.

De første 19 dagene i februar fikk vi 8,2 nye brukere pr dag, & ligger litt over [+12] prognosen på 9.362 ved utgangen av måneden.

1937 - veien over Saltfjellet åpnes

Kong Haakon VII besøkte Nordland i 1937. En av oppgavene var den offisielle åpningen av - Riksvei 50 - bilveien over Saltfjellet den 3. juli dette året. Dermed var det for første gang mulig å kjøre hele Norge på langs, kun med bruk av mindre fergestrekninger på to timer eller kortere.

Veien over Saltfjellet innledet en positiv utvikling av handel mellom nord & sør. For Nord-Norge var dette en viktig hendelse & et viktig årstall.

Et nordnorsk årstall.

Postkortet viser polarsirkelstøtten ved den gamle riksveien over Saltfjellet, som her står der kongen åpnet veien. Ved omlegging pga nyveien i 1990 ble støtten flyttet østover til det nye polarsirkelsenteret.

Veien fra Oslo & nordover het opprinnelig riksvei 50, inntil den skiftet navn til E6 fram til Stjørdalshalsen, & het riksvei 6 nordover til Kirkenes. Navneskiftet fra Rv 6 til E6 skjedde deretter gradvis ettersom veikvaliteten oppnådde "europaveistandard".

[ Translate this page ]

Google tilbyr som kjent oversetting av internettsider knyttet til sine søk. Det kan klart være en fordel dersom språket er vanskelig eller ukjent for en sjøl. Litt moro er det jo også å se sin egen blogg i nårsk-inglisj språkdrakt. Vurder min profil på engelsk opp mot den norske i venstre kolonne. Det er jo forståelig ?

Viggen

... a culture-& lokalhistorisk interested guy, born in 1955, busy with work, family and leisure interests. Driver lot with genealogy. There has been little focus on their own relatives in the last few years, but feel free to contribute to help others. Director, DIS-Salten Genealogical Historical Society (in all too many years). Chair Adelsteen Normann sift, sat on the Board of Nordlandsmuseet since 1991. In other words, a cultural bureaucrat.

Nødrop fra Barentshavet - 18. juni 1952

18. juni 1952 er kvalfangeren M/K Kjelling på fangstfeltet i Nordishavet, sør-vest for Novaja Semlja, fire døgns kjøring fra Norge. Skipper er Vidar Willumsen fra Gildeskål. Under skyting med harpun får hans bror, kvalfanger Ragnvald Willumsen, foten i lina & blir dradd over bord.

Når mannskapet etterhvert får ham tilbake i skuta konstaterer de at ”foten hang i tynne leggskinnet”.

Foto fra Wikipedia

Dette er starten på den til da lengste redningsoperasjonen i fredstid i Norge. Uten muligheter til direkte radiokontakt med hjemlandet klarer de å formidle behovet for assistanse. De er for langt unna til å kunne rekke fram i tide på egen kjøl.

Et militært Catalinafly - som kan lande & ta av på sjøen - står i Tromsø. Stasjonssjefen, major Anonsen, er villig til å fly, men Kjelling befinner seg i yttergrensen av flyets radius, på 72 grader nord - 47 grader øst.

To & en halv time tok det å gjøre klar flyet & få flydd inn militærlegen dr. Bjarne Waaler fra Sørreisa. De går opp, etter fem & en halv time finner de båten i et hav større enn vi kan forestille oss. Mens bølgene øker i styrke går de både ned på sjøen, venter halvanna time på vannet & går opp igjen. Totalt tok redningsoperasjonen 12 timer & 20 minutter.

En redningsbragd av dimensjoner.

Historien er opprinnelig utgitt i boka Kan flyet komme, skrevet av Oddmund Ljone. Jeg fant den i Gildeskålboka 28. Alle med interesse for fartøy, fangst, fly & fryktløshet bør få med seg denne fortellinga.

Når det ringer i telefonen - II

Telefonen ringer på jobb. Jeg ser at det er et Mo-i-Rana-nummer. En mann presenterer seg, han er henvist til meg av en dame i fylkeskommunen. Javel, der jobber jeg jo så det er vel jobbrelatert?

Nei du, mannen skriver for Wikipedia, & skal lage en artikkel om en tidligere ordfører i Bodø. - Han het Ragnar Schjølberg & var ordfører i Bodø i 1902 sier mannen fra Rana. Hmm, tenkte jeg, var han ordfører i Bodø? - Jeg kan ikke navnet på alle ordførerne i Bodø, sier jeg, & hjelper mannen fram til nettsiden http://bodohistorie.no/ Her finner vi fram til lista over ordfører i Bodø by fra 1839 til i dag. Ingen Ragnar Schjølberg der, men R.M.B. Schjølberg. En hurtig kryssjekking av lista over ordførere i Bodin kommune fra 1839 ti 1967, før jeg sier til mannen:

- R.M.B. & Ragnar Schjølberg var brødre. Ragnar har aldri vært ordfører i Bodø. Han var industrigründer, mens R.M.B var advokat.
- Å! [lang pause] ... jeg trodde R. sto for Ragnar! Der holdt jeg på å gå i baret.

Etter kort tid har vi avklart at R.M.B.'s fulle navn var Rasmus Martinus Blackstad Schjølberg, & mannen takker igjen for at misforståelsen er oppklart i tide. Ved hjelp av Gravminner i Norge finner vi fram til fødselsdato & dødsdato på begge, som forresten ligger på Bodin kirkegård. Videre henvises til Arkiv i Nordlands nettside, & en ressursperson der han kan kontakte.


. . . . .
Er det ikke rart hvordan det samme emnet kommer tilbake på kort tid? Forrige gang telefonen ringte, var Ragnar Schjølberg en del av løsningen på problemet, se min blogg om dette.

Når døde Maren Malena Eliseusdatter ?

Jarl Christensen i Bodø holder på med registrering av skifter i Lofoten & Vesterålen for DIS-Salten Slektshistorielag. Jarl skriver inn på data det som Torbjørn Seiring har lest i skiftene på mikrofilm. Torbjørn skriver av for hånd på et skjema som prosjektet med Magne Mæle i spissen har utarbeidet. Magne står for dataarbeidet, & produserer de CD-platene som laget selger.

På Slektsforum har Jarl lagt ut denne etterlysninga for å få et årstall:

I skiftet etter Ole Danielsen fra Steine i Hol fjerding oppgis det hele 79 arvinger etter Ole Danielsen & kona. De hadde en betydelig formue da nettoboet var på rundt 3000 speciedaler. Skiftet ble åpnet 15/6 1853. I skiftet oppgis ikke konas navn, men jeg har ut fra andre kilder funnet ut at hun het Maren Malena Eliseusdatter, født 1771 i Steine, datter av Eliseus Bentsen & Rachel Ursin Jensdatter. Ettersom konas arvinger oppgis må hun være død før 1853.
Jeg ønsker opplysninger om dødstidspunkt på Maren Malena.

Jarl Christensen fikk raskt svar fra Terje Karlsen fra Ballstad: Hun døde 6. mars 1831 & ble begravet 10. april. Vel, vi må vel si at 1,5 time er meget raskt svar.

DIS-Salten Slektshistorielag har siden 1993 registrert dødsboskifter i nordre Nordland, & antar at CD nr 2 - Lofoten & Vesterålen - blir ferdigstilt i løpet av året. Mer om skiftene finner du her.

Gamle Narvik - historisk leksikon på nett

Nettverktøyet MediaWiki kan med godt resultat brukes til lokal- & personalhistorie. I Narvik har noen entusiaster laget Gamle Narvik - et åpent leksikon om gårder, slekt, malmbolaget & Ofotbanen som alle kan redigere. Du inviteres til å kommentere artikler, korrigere opplysninger, eller skrive nye stubber & artikler om emner som mangler.

Gamle Narvik har seks hovedområder for stoffet:

• Gårdshistorie
• Byens historie
• Slektshistorie
• Bolagets historie (LKAB)
• Ofotbanens historie
• Skip & båter

Denne siden må ha stor interesse for mange. Ikke bare de med røtter i Ofoten finner noe her. var oldefar rallar? Rallarer & slusker reiste fra anlegg til anlegg over hele landet. Toginteresserte finner fotos & beskrivelser av et utall gamle tog & damplokomotiver. Skipene seile langs hele landet & fraktet malm til utlandet. Mye for enhver smak.
Finner du feil er tanken bak at du kan skrive inn det som mangler. Intet bidrag er for lite, sies det på nettsiden.

Illustrasjoner lånt fra www.gamlenarvik.no/

Andøy bygdebok - bind II

Gård & slekt del I heter Andøy bygdebok - bind II. Dette fordi bind I omhandler den generelle historien. Jeg lånte den inn fra biblioteket, ettersom jeg trodde boka var nyutgitt. Sjøl har jeg ikke aner i den kommunen. Jeg skulle skrive av lista over gårder& legge det inn i Slektsforum under mappa Feil/merknader i bygdebøker - Nordland. Dette er ei mappe som foreløpig ikke er åpnet for publikum. Her skal alle som vil kunne registrere feil i bygdebøker. Feil finnes - javisst.

Boka var ikke nyutgitt, den var fra 2003. Biblioteket hadde bare ikke kjøpt den inn tidligere. Når jeg sjekket i Slektsforum så jeg at Per-Olav allerede i oktober 2007 hadde skrevet av gårdslista. Dermed er det bare å levere den tilbake, til glede for neste låntaker.

Bygdeboka er laget av lokalhistoriker, forfatter & DIS-medlem Johan I. Borgos. Han produserer alltid kvalitet, & for de som skal søke etter noe i Vesterålen så anbefaler jeg hjemmesida hans her.

ca 890 - Ottars reise

Ottar var en nordnorsk stormann, som sannsynligvis bodde i Sør-Troms. Bjarkøy & Kvaløy er nevnt i bøkene. Han er den første nordnorske person som er nevnt i kilder som kan datofestes, sånn omtrent til 890 e.Kr. Kildene forteller at han var handelsmann, skattla samene i sitt område, han eide 600 rein sto det, & reiste til Vestlandet & Danmark på handelsreiser.

Kart fra Wikipedia.

På en av sine reiser kom Ottar helt til England, & besøkte her Kong Alfreds hoff. Noen steder står det at han gjorde tjeneste her. Kong Alfreds skrivere tok ned det Ottar fortalte, som ble lagt til ei klassisk verdenshistorie. Alfred ville oppdatere boka med samtidsbeskrivelse fra Nord-Europa. Alfreds verdenshistorie ble kalt The Old English Orosius.

Ottar forteller ved hoffet hvor han kom fra & hvor han hadde reist i nord & sør. Han beskriver samer, kvener, finner & norrøne folk, reiser til Kvitsjøen, handel & kamp med Bjarmene. Han bruker navnet Norwegr, dels om landet han seiler langs, dels om sjøveien fra sør til nord.

- Jeg bor lengst nord av alle nordmenn, forteller Ottar. Ottars beretning er den eldste øyenvitneskildring som er bevart om Nord-Norge. Les mer om Ottar fra Hålogaland på Wikipedia & i Dagbladet.

890 er et nordnorsk årstall.

Møte i Syklistenes Landsforening ?

Slektsdataprogrammet Legacy var tema på februarmøtet om data i DIS-Salten Slektshistorielag i går. Februarmøtet om slekt & historie var i forrige uke. I går orienterte Jan Hagenes om Legacy, som han har brukt i mange år. Nå har han vel 61.000 navn i databasen & over 20.000 vielser. Han er ikke i slekt med alle. Jan har hver kveld skrevet av 50 navn - alle som er med i bygdebøkene for Salten (samt noen av deres aner fra Rana). Dermed har han meget stor database over folk i mitt område.

I flere år har Jan vært med på Slektsforskerdagene i Bodø & orientert om Legacy, men for mitt vedkommende var det første gang jeg fikk en så grundig & god gjennomgang av programmet. Jan viste hvordan en la inn nye personer & deres slektninger, koplet opp mot eksisterende personer, la inn bilder m.v. Størst interesse blant de 35 frammøtte var nok ulike rapporter i form av etterslekt, anetre & -sirkler, samt slektsbøker.

Hagenes hadde registrert et utall fødsler, men én dag i februar - han husket dessverre ikke mer eksakt - var ingen fødsler registrert. Inger fra Sørfold fikk mange barn som levde opp, & en stor etterslekt. Alle i Sørfold har henne som ane, noen har henne femti plasser i anesirkelen. På spørsmål fra Jan til de frammøtte om hvilken dato på året som var mest populær dag å gifte seg på, var det mange alternativer: sommeren, St.Hans, på slutten av året. Hagenes sine data viste en bratt kurve på slutten av året, med en kjempetopp 31. desember, for deretter å stupe rett ned.

- Kan du søke etter folk du treffer, spurte jeg, til dømes meg? Sjølvsagt visste jeg at jeg var der. Men det jeg ikke visste var at han & jeg var sjumenninger. Det sto det på skjermen.

Tilslutt snakket jeg litt - & Bjørn-Tore masse - om oppstart av ei brukergruppe for Legacy. Det kom 15 navn på lista & BT innkaller til neste brukermøte. En av de interesserte var Elisabeth som hadde kommet helt fra Halsa i søndre Meløy. Det er lang lang kjøretur, 172 km & tre timer i bil hver vei.

Etter møtet kom en voksen kar bort til meg & sa at han egentlig ikke skulle vært på dette møtet. Han skulle på møte i Syklistenes landsforening (som er på samme sted om ei uke). Men han syntes tema & foredrag var så interessant at han ville melde seg inn i DIS-Salten & DIS-Norge.

Soumi - finske flykninger i Salten under vinterkrigen

Finlandsflykninger i Beiarn skrev jeg om 11. januar. Avslutningsvis sto det:

"Bygdebokkomiteen har sågar fått kontakt med noen av de gjenlevende barna som nå bor i Finland & Sverige, & kan fortelle hvordan det gikk med dem. Slike historier må finnes det flere av. Men hvor ?"

Samtidig, & totalt uvitende om hverandre la DIS-medlem & IT-arkivmann Rolf B. Holte ut på hjemmesida til Arkiv i Nordand en artikkel om Finske flyktninger i Salten 1939-40.

Her finner du ei nettutstilling om temaet. Arkivets materiale om flyktningene i tida fra 10. desember 1939 til 1. mai 1940. Møteprotokoll, korrespondanse, oversikt over hvor i Salten de ble innkvartert & regnskap for arbeidet.
Et begrenset tema, forholdsvis få personer, noen få saltenkommuner, et halvt års tid, gode kilder & en gullgruve å lete i hvis noen vil gå dypere inn i materialet. Historie er ikke kjedelig - den er levende.

Arkiv i Nordland har gitt tillatelse til at jeg gjengir bildet fra Helgeland Museum avd Vefsn: Bildet er tatt ved Svenningvillaen i Grane på nyåret i 1940. De fleste personene er krigsflyktninger fra Petsjenga(Petsamo)-området i Finland. I bakerste rekke står to kvinner fra Mosjøen som deltok i hjelpearbeidet for flyktningene. Det er Inga Tustervatn ( med svart skaut) & Amanda Johnsen (med kvit lue).

Nå er etikettene satt på

Trykkeriet har levert 710 eksemplarer av Salten Slekt. I går satte vi etikettene på baksiden, i morgen går de ut i posten. Min sønn Elling satte på de 200 første klistrelappene, så kom Per-Olav om kvelden & hjalp til med resten. Da sorterer vi ut fotpost i Bodø. Vel 12 medlemmer tar hver sitt område - rode som det het i tidligere tider - & bringer det ut når hunden eller ektefellen skal luftes. Det blir omtrent 150 eksemplarer & vi sparer knapt tusenlappen på dette.

618 medlemmer får bladet, i tillegg sender vi gratiseksemplarer til alle bibliotekene i Salten, til Bodø kommune, noen andre lag vi bytter medlemsblader med, pliktavlevering til Nasjonalbiblioteket, museet, artikkelforfatterne & sjølvsagt DIS-Norge sentralt & alle de andre lokallagene. Vi får tilbakemelding på at de setter pris på tjenesten. Når alt er sendt ut sitter vi vanligvis igjen med 20-30 hefter som vi gir nye medlemmer, selger via nettsiden m.v.

Vi har ikke kapasitet til å lage mer enn to hefter i året, & begge er på 36 sider. Klikker du på bildet ser du noe av innholdet listet opp under det gamle kartet av Vest-Lofoten.

Arbeidet med medlemsbladet har jeg blogget om underveis her & her.

Eidsvollmennene fra Nord-Norge

1814 var ikke noe nordnorsk årstall, skrev jeg her, i alle fall ikke på Eidsvoll. Emnet medførte en viss diskusjon på jobben min om:

Hvor ble det av de seks "eidsvollmennene" fra Nord-Norge i 1814?

Kart fra Statens kartverk © - i h.h.t. avtale med DIS-Norge 2003

I Nordland ble første del av den indirekte valgprosessen gjennomført. Det ble avholdt "bededager" i sognekirkene der det

1) ble sverget ed til sjølvstendigheten, &

2) avholdt valg av valgmenn fra hvert sogn.

Dette skjedde over en periode på hele to måneder, fra 29. april til 1. juli (den siste datoen var bededagen i Ofoten). Altså: Det begynte svært seint & tok nesten ufattelig lang tid, men prosessen ble gjennomført overalt. Men så skulle disse valgmennene ha møttes til en amtsforsamling for å velge tre utsendinger til Eidsvoll. Men da amtmannen ble orientert om at Riksforsamlingen var ferdig med sitt arbeid (brev om dette ankom amtmannen i Nordland 18. juni), bestemte han seg for ikke å avholde en slik valgforsamling for amtet, fordi det virket som bortkastet all den stund det ikke lenger var noen Riksforsamling å reise til. Logisk nok - & derfor ble det altså ikke valgt noen eidsvollsmenn fra Nordland. Men dette førte også til at Nordland ikke rakk å være med på valgene til det ekstraordinære stortinget høsten 1814 - Nordlands første representasjon i noen nasjonalforsamling var dermed i det første ordinære stortinget 1815.

I Finnmarkens amt skjedde det litt annerledes: Der ble det også avholdt bededag & valgt valgmenn i sognekirkene i løpet av mai, juni & juli. Disse møttes i Tromsø (del av dette amtet den gangen) 1. august til amtsforsamling der de faktisk valgte tre representanter til Eidsvoll - nesten to & en halv måned etter at forsamlingen var oppløst! Men de rakk ikke å reise av gårde før beskjeden om dette var kommet fram - så noen forgjeves tur var det ingen som la ut på. Det ble da bestemt at de valgte representantene skulle stille på det første ordinære Stortinget (i 1815), & så skjedde. En av dem gjorde visstnok et forsøk på å reise til det ekstraordinære stortinget høsten 1814 også, men skal ha snudd i Bodø da han fikk vite at ingen hadde reist derfra.

Konklusjonen er: ingen representanter fra Nord-Norge, valgprosessen fullført i Finnmark, men ikke i Nordland - & ingen skuffede nordlendinger som dukka opp på Eidsvoll etter at alt var over. Hovedårsaken til at det gikk slik, ser ut til å ha vært den langsommelige postgangen & i det hele tatt de dårlige kommunikasjonene - i tillegg til mennenes lange fravær på fiske.

Kilde: Hanne Flørenes Vandraas: "Enig & tro til Dovre faller? En historisk undersøkelse av de politiske hendelsene i Nordland i 1814-1815".
Masteroppgave, Institutt for arkeologi, konservering & historie, Universitetet i Oslo, høsten 2008, formidlet av Torleif R. Hamre, konservator Eidsvoll 1814.

. . . . . . . .

Dette blogginnlegget bygger på stoff levert av lokalhistoriker Per Henrik Neeraas, Bodø.

Tante Hedvigs første historie

Morsdag. Min far var yngst av åtte søsken. Tante Hedvig (f. 1915) var fem år yngre enn min far. Vi kalte henne tante, & hun vokste opp som et av barna i familien Eide. Men hun var egentlig barnet til neste eldste datter i familien - Agnes - født utenom ekteskap da Agnes var 20 år gammel. Det gikk mange år før jeg fikk vite at tante Hedvig egentlig var mitt søskenbarn.

Flere i familien flyttet til Bergen i mellomkrigstida. Agnes flyttet ned rundt 1930, ble gift der & fikk tre barn. Hedvig flyttet til Bergen noen år seinere, giftet seg & fikk en sønn.

Hver gang tante Agnes hadde bursdag, & på hver morsdag kom tante Hedvig på besøk til henne med blomster. Til slutt spurte barna til Agnes;
- Hvorfor kommer alltid Hedvig med blomster til deg på disse dagene?
- Jo, du skjønner det barnet mitt, svarte Agnes, Hedvig er også min datter.

Foto fra ca 1965 av tante Hedvig & hennes sønn Bjørn. Hedvig døde i 1979, Bjørn bor i Bergen.

Her er tante Hedvigs andre historie.

Programbladet & andre ukeblad

Hjemme kjøpte & leste vi ukeblad. Vi tre guttene fikk ukens Donald Duck & co hver onsdag. Onsdag var bladdagen til langt på 1970-tallet (?). I tillegg fikk vi kjøpe Daffy eller Familien Flint i perioder. De voksne leste Norsk ukeblad, ja vi andre også.

Mor var en ihuga kryssordløser. Dermed ble Hjemmet etterhvert kjøpt pga NM i kryssordløsning som det bladet arrangerte. Hun kom til finaleomgangene flere ganger, men ble aldri norgesmester. Etter lange perioder med to ukeblader mener jeg at Hjemmet "vant slaget". Alle disse bladene kjøpte vi på nærbutikken som het Sambo 2. Samvirkelaget i Bodø, avdeling 2.

Programbladet kjøpte vi ikke i laus vekt. Mor & far abonnerte på bladet. Det må ha startet i 1965 eller like etterpå, fordi TV'n kom til Bodø onsdag 16. desember 1964. Det slår meg i dag det pussige faktum at vi abonnerte på Programbladet fra Norsk Rikskringkasting i en tid med kun én radiokanal, én TV-kanal & TV-sendinger noen få timer om kvelden. Greitt nok med programoversikter & forhåndsomtaler, men vanskelig å orientere seg i tilbudet var det jo ikke. Dagsrevyen kl 20, detektimen på fredag & Erik Bye på lørdag.

Nu for tiden har vi et legio antall TV-kanaler fra et vrimmel av tilbydere. NRK har 16 radiokanaler, de fleste digitale. Alle sender døgnet rundt, fjernkontroller & HD-opptakere er tilgjengelig i de tusen hjem. Problemet er ikke å få oversikt over tilbudet, for det er uansett umulig, Problemet er å få tid til å se & høre det en er interessert i.

NRK ga ut Programbladet fra 1946 til 1989, da de solgte det til andre utgivere. Det eksisterer fortsatt under benevnelsen TV-guiden Programbladet.

Nyhetssuppe på en spiker

Adelsteen Normann Galleriet på Hålogatun kom brått i media onsdag 4. februar. Dagen før - eller var det mandagen - ringte NRK-journalist Bjørn Tore Pedersen & spurte litt rundt malerisamlingens oppbevaring, ettersom lokalene ble utleid til selskaper. Noen hadde vært på en åremålsdag, hvor en mann var blitt så beruset at andre gjester ble redd for at bilder skulle bli skadet av fall eller rødvin. I min egenskap av styreleder i Adelsteen Normann Stiftelsen ble jeg spurt om hva vi mente om saken.

Min holdning var at dette er et minimalt problem, sjøl om det nok er en reell mulighet for slike hendelser. Derimot var jeg mer bekymret for matservering & oppdekking av varmt- & koldtbord rett nedenfor store praktmalerier. Noe jeg også fortalte til Bjørn Tore Pedersen. Den vinklingen hadde de ikke tenkt på. Vi snakket også om en del andre sider rundt galleriets virksomhet. NRK-Nordland skulle drøfte internt i redaksjonen om det skulle lages sak på dette.

Onsdag morgen er det store innslag på NRK-Nordland, kulturnytt på P2 & artikkel på internett: Skades av saus & sprit? & Frykter at kunst skal ødelegges. Avrundet med et lengre innslag på distriktsTVsendinga kl 18.40.

Vi får se hvordan dette går. Lokalpolitikerne har kommet på banen, men finnes det andre alternativer til Hålogatun? Kunsten henger godt der etter min mening. All kunst er utsatt for en risiko, enten det henger på gallerier, i rådhuset eller står utstilt i parken.
Likefullt står det der, ubevoktet av andre enn sin egen storhet.

Mandag & torsdag

Alle liker fredag. Men hva gjør vi de andre dagene? I alle fall har jeg moret meg med å se hvilke dager trafikken er "størst" på bloggen min. Som denne figuren viser er mandager & torsdager de mest populære dagene. Begge gode dager etterfulgt av to dager med nedtrappende besøk til henholdsvis onsdag & lørdag. Søndagene samles tydeligvis folket ved PC-ene igjen.

Men er dette signifikant? Tilfeldige tall er tilfeldig tall. Blogglesing er helt sikkert styrt av like mye innfall & impuls som det meste i livet. Hva med hver enkelt dag? Jeg har sett nærmere på de fire hele januarukene i neste tabell. Oppstartuke 1 er holdt utenfor beregningene.

Gjennomsnittbesøket var 33 tidsreisende. I statistikken er er det et begrep som heter standardavvik. Det betyr med alminnelige ord at vi kan regne ut hvilke tilfeldige tallvariasjoner som er normale, & hvilke variasjoner som i dette tilfellet er kvalifisert mange eller få besøkende. Standardavviket i uke 2-5 er 7 besøkende, dvs +/- 7 i forhold til gjennomsnittet. Alle dager med 26 til 40 besøkende (33-7=26, 33+7=40) er normale avvik. Tall under 26 & over 40 er avvik over det tilfeldige.

Fete tall - over standardavviket, røde tall - under standardavviket i tabellen. Vi ser at to mandager & to torsdager er over 40, men ingen av disse to ukedagene har røde tall. Men andre ord sier også tabellen det samme som søylediagrammet.

Hva er årsaken til avvikene ? Neppe noe med bloggen å gjøre. Møter, TV-program, trening & familie. Alt spiller vel inn, her som ellers i livet? Torsdag i uke 3 handlet bloggen om Billedbehandling i DIS-Salten, lørdag i samme uke dreide det seg om Sånn var luggan laga. Kanskje et mer uinteresasant tema - men dette fikk hele fire kommentarer fra tidsreisende!

Før var jeg usikker, men nå vet jeg ikke lenger ...

15 minutter i rampelyset

Plutselig oppdager jeg, noen har kommet & besøkt Tid & rom via SOL Slektsforskning. Jøss, her har Mette Gunnari som også jobber på DIS-Norgekontoret lagt ut en henvisning til den lille bloggen min. Hyggelig det Mette, takk skal du ha. Nå får jeg også litt berømmelse.

Feltkirurgi

Fra barteskjæring til feltkirurgi – en blodig historie. Dette er tema på torsdagens medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag. Beskrivelse av tema & bakgrunn er lagt ut på vår hjemmeside & på Origo. Jeg gjentar ikke her.

Temaet har stått på ønskelista i minst tre år, siden jeg tilfeldigvis fikk høre at kirurg Rolf Aune hadde holdt et foredrag noensteds om hvordan kirurgene jobbet i gamle dager, spesielt i felten under krig & konflikter.

Når jeg traff han på ei kunstutstilling avtalte vi å ta kontakt pr e-post. Ettersom møtene er planlagt lang tid på forhånd, han har et reiseprogram slik pensjonister gjerne har, & gode tema må legges til møtedager der folk vil komme, tok det uforholdsmessig lang tid å få det inn i kalenderen. Det skal bli en spennende seanse, for håpentligvis ikke for blodig. Medlemmene er orientert pr e-post, & denne gang med en liten tilleggsopplysning:

Obs det vil bli vist bilder! Forøvrig samme PR-opplegg som beskrevet her.

Skattejakt på museet

Nordlandsmuseet, som jeg fortsatt kaller det, heter for tiden Salten Museum. Det har det gjort siden ca 2003, & jeg kommer til å beholde termen Nordlandsmuseet fordi museet nok kommer til å skifte tilbake til dette navnet i løpet av et par år.

Nu på søndag arrangerte museet aktivitetsdag der publikum ble invitert til å gå på skattejakt i samlingene. Tre aktivitetsark, et for voksne (se vedlagte skann), et for barn med enkle spørsmål & et for barnehagebarn med kun fotos som skulle krysses av når de var funnet. Kaffe, saft & kaker var å få kjøpt i kafeen.
Formidling er noe av det viktigste vi driver med innen museer, lokal- & slektshistorie. Her har Nordlandsmuseet i en årrekke vært et foregangsmuseum, med egen museumspedagog Aasta Karlsen (DIS-medlem) & egen museumsregissør Barbro Laxaa.

Nordnorske årstall

Hvilke år er store, viktig årstall i et lands historie? Hva gjør et årstall til et ikon, et symbol på noe viktig? Sier jeg Eidsvoll 1814 forstår alle umiddelbart hvilken hendelse, hvilket sted & hvilke konsekvenser dette fikk for Norge som nasjon.

Søringer på møte, 1814.

Skal et årstall være viktig må det leve videre knyttet til noe konkret, en hendelse, en person, ei ulykke eller et dokument. Svinesundbrua, innføring av allmenn stemmerett, kong Olavs død, Bravo-ulykka eller Grunnloven er dømer på dette. Men ingen av disse hendelsene er direkte nordnorske eller spesielt knyttet til den nordlige landsdel. På Grunnlovsforsamlinga på Eidsvoll i 1814 var det ingen personer nordfra, de rakk ikke fram i tide.

Likefullt er det en rekke nordnorske årstall som er viktige. Hendelsene er spesifikk nordnorske, de er dokumenterte & de bygger opp om den lokale identitet. Jeg har synspunkter på dette, & vil komme tilbake med mine forslag til viktige nordnorske årstall.

Men hva mener du? Har du et årstall å foreslå?

Kattene i Reinli stavkirke

Reinli stavkirke ligger i Valdres, Sør-Aurdal kommune, Oppland fylke. På ferie der i 2004 ble vi guidet av en hyggelig mann, pensjonert yrkesmilitær.

Han kunne fortelle at de for noen år siden hadde montert sensorer, alarm & infrarød videofilming for å forhindre hærverk & brann i den gamle kirka.

Det viste seg snart at det var besøkende i kirka nesten hver eneste natt. Spøkelser? Nei, i løpet av to år hadde de videofilmet alle kattene i bygda!

Reinli stavkirke omtalt på Wikipedia & Stavkirke.org.